Kattavik

Det begynte med Betsy, min første strihåret vorstehtispe i 1995. Hun  ble hentet to uker over termin, ved ni uker, jeg hadde håpet på fødsel i forkant av valp, men Ada lot vente på seg, og Betsy kom først.  Oppdretter var Lennart Berggren i  Borrby, en pasjonert rådyrjeger med jevnlige kull, dette var Bellas andre. Faren var en lokal stjerne med premiene på plass, SUCH Zimremarkens Ippo, fra Ystad. At valget falt på Betsy, var tilfeldig. Egentlig var hun oppdretters valg, vi skulle hatt Carmen, men da hun viste seg å ha et aldri så  lite underbitt, ble det Betsy eller Bessy som hun egentlig het, isteden. -Betsy, etter aunt Betsy, i David Copperfield. Ada kom forresten på hjemveien, så det ble fødsel på Rikshospitalet og besøk hos lillesøster Tone og svoger Ole før den lange hjemreisen til Sauda to dager senere, med valp og baby.

 

Siden har det blitt flere strihår. Etter Betsy fulgte Pepper (Storsteggen's B Pepper Morell), og med henne ble det etterhvert både flere utstillinger og jaktprøver. Egentlig var det Betsy jeg skulle ha valp etter, og vi prøvde å parre henne med Orreianes Harley i Eikelandsosen, men da det ikke gikk, kjøpte vi isteden en tispe nummer to etter samme hannhund og Storsteggen's Brown Sugar. Pepper var en veldig god viltfinner. Utover det vil jeg si at hun til tross for super anatomi, hadde en noe rufsete pels. Vi syntes hun var vel hyper i ungdommen, og jeg brukte endel tid på dressur, så mye at vi startet i klasse II lydighet. Hun fikk flere premier på skog, og også en 3UK vinter, takket være Gustav Larsen, som førte henne på første prøven og fikk henne dressert i fugl.

 

Pepper ble forsøkt parret to ganger uten hell; først med Bikkjulfs Iro, som kom hjem til oss på påskeferie, deretter oppdaget vi hundene til Åke og Pirrko Sjøstrom, og det ble flere besøk hos dem for å parre, uten å lykkes. Isteden fant jeg et kull med samme hannhund,  INT UCH SUCH SJC  Gyvellunds Terve i Trollhättan.  Noa, etter Terve, ble etterhvert parret med Pepper, og de fikk 11 bedårende valper i 2005. På dette kullet ble det to hederspremier på utstillinger, men dessverre ble ingen startet på jaktprøver.  Senere fikk Pepper diagnosen Addison etter en litt for tøff nedkjøling etter tannoperasjon, muligens, og ble medisinert for livstid, for Addison (binyresvikt) og stoffskifteproblemer.  Hun døde i september 2008. Like før fikk jeg min neste strihårtispe, Alsvinna-Flicka, etter Terves sønn  INTUCH NORDUCHSJCH Aha's   Lt Jäkel og Trollängens X-otic.

 

Noa ble omplassert da jeg ble skilt, og fikk et godt men nokså kort liv i Drammen noen år, pga korsbåndskade. Han hadde det mest utrolige gemytt jeg noensinne har opplevd, og la grunnlaget for mitt ønske om å følge linjene til kennel Hojt. Til tross for sin størrelse, ca 71 i mankehøyde, var han snill som et lam, voktet høner og apporterte egg som han plasserte på trappa.

 

På Flicka, eller Vinna som hun kalles, har det blitt to kull. Av hennes første kull med INTER. NUCH SUCH NJCH(K) Bikkjulfs Kompis, er fire av valpene vist på utstilling med gode resultater, to i kullet er UK-premiert (3UK på Blixen og Bea). Fra hennes andre kull i 2015 med Towas Karro, har det kommet mange gode jakthunder.

 

Og Betsy? Hennes altfor korte liv ble avsluttet ved 6 år på grunn av hormonforstyrrelser. Jeg husker henne som en  engel, og hun vil for alltid være et ideal for eget oppdrett.